Dag 35

Dag 35

18 juni  Vega del Valcarce - O Cebreiro - 15 km  835/165 km igjen

Vi hadde en kjempeartig kveld hos Carmencita på baren. Hun hersket og regjerte som om det var et dronningrike hun styrte. Passet på at alle spiste maten sin og kjeftet på de som ikke gjorde det. Vi bare måtte gi opp når hun serverte hjemkok etter maten og Brandy Veterano type 50 cl i glasset. Da takket vi pent for oss og rømte lokalet ( merk før vi smakte  på skjenken, tro det eller ei). Takk og pris fordi ellers hadde dagen idag blitt lei.

Dagen gir oss et vær som om vi skulle ha universets alle engler med oss. Sol, høy fjelluft og vårt mål ligger bratt opp til 1300 moh. Etter to timers vandring kom vi til Hospital der bratta begynner. Går forbi noen hester og Sjur sier at han vil gi meg en gave ved å by på ridetur opp til O Cebreiro. To Japanere , Sjur  og jeg. Vi tenkte at vi skulle bli leiet opp i bånd og at vi kunne sitte på hesteryggen og fotografere, snakke sammen og mens sekken og staven ble sendt med bil! Den gang ei...... Dette var en profesjonell hestetur med sekk på ryggen og staven i sekken, som gikk langs bratte stup, oppover og nedover på sleipe klipper og gjennom busker og kratt, og vi  har aldri hatt en mer slitsom dag (2 timer).  Den som har ridd i bakker 30% opp og ned på sleip sti vet hva jeg snakker om. En flott opplevelser der vi virkelig brukte apostlenes hester:)  Husk at hverken Sjur eller jeg har sittet på et slikt dyr siden vi hadde melketenner

Oppe på O Cebreiro har vi nå møtt Anne Mari og Arild og i kveld dekker vi pilegrimsbordet. Kjempe hyggelig! Vi er i Galicia og når jeg påpekte for vertshusverden www.grialia.com at musikken han spilte også skulle gi gjenlyd under vårt bryllup i SDC den 4 juli, så gikk han helt av skaftet:) Da var det gaver og presenter (pins), fotografering foran statuen av Santiago der både Paulo Cohello, Shirely Mclain og andre celibriteter på veien er blitt fotografert. Skal visstnok være lagt ut på facebook nå:)

Når ferden nå går inn i Galicien, kan det være på sin plass å gi noen fakta!

Av alle Spanias regioner er Galicien den mest hemmelige, fattigste og vakreste regionen. Dette med  en historie som går helt tilbake til megalittisk kultur  4000 til 2000 f.kr. Det keltiske arvet står sterkt med troen på naturens krefter, overnaturlige krefters tilstedeværelse , havet og steinene!

Etter Cebreiro og klosteret i Samos (CD med gregoriansk sang kom herfra!!) de siste store kulturelle stedene, erobres man av Galiciens fantastiske natur. Eukalyptusskoger, landsbyer med husdyrhold, hulveier og pastoralske idyller. Belønninger for pilegrimers kommer som perler på en snor. Sekkepipene og det keltiske kulturelle arvet blir mer påtagelig etterhvert som vi nærmer oss apostelens grav i SDC. 

Stop, stop,stop nå vil vi være her og nå, men likevel ferden går videre ubønnhørlig om enn forhåpentligvis sakte:). Livet også!

Hay  sidra Natual con Pulpa Gallegho, por favor!